Det gikk en god del raskere og pusse når blandinga ble bløtere, så vi fikk pusset ferdig den første langveggen:)
Men dagens største gevinst var når Tiril klaget over at hun ikke fikk til å pusse. Ikke gikk det med pussebrett, for det var for tungt. Og brukte hun bare fingrene, så ville pussen heller henge på fingrene enn på veggen.
Det var da pussehansken såg dagens lys. Det er bare en bit hard plast på 10×15 cm med ett avlangt hull i den ene kortenden hvor hun tredde de tre midterste fingrene gjennom.
Slik at nå festet leira seg på veggen slik hun skulle:)
Og det fungerte så bra at jeg måtte lage en litt større utgave til meg selv:)
Den største fordelen er at en nå enkelt får pusset over alle kuler og dolper, og resultatet ble mye finere!
Ove B-)
(7+1t)
0 comments