Om halmhus

Har samlet litt informasjon rundt ting folk ofte lurer på når de hører at jeg ønsker å bygge halmhus.

1. Pris
Eksempel fra USA 2005
– To soverom og ett bad
– 95 kvm
– Inkludert alt untatt tomt, fremføring av vann, kloakk og strøm
– 132.000
– Er ikke så mye som en kan tro, på grunn av at  grunnmur, tak, dører, vinduer, elektrisk anlegg, vvs og  innvendige vegger koster like mye. Men det er en type bygg som gir rom for å gjøre mye av jobben selv.

2. Konstruksjon
– A. Selvbærende.
Taket legges rett på ballene. Ulempen er at snømengden i norge gjør at veggene kan komprimeres ganske mye i løpet av vinteren.
Kan ikke bygge høyere enn en etasje. Fordelen er at en sparer utgifter til tømmer.
– B. Tømmerramme.
Vegger og tak settes opp på tradisjonelt vis, og så stables halmballer på inn/utsiden. Fordelen er at det er lettere og dokumentere styrke, altså lettere og få godkjent. En annen fordel er at en har taket oppe før en begynner og stable baller, slik at en ikke er så utsatt for værets luner.
– C. Utfyllingsvegg.
En kombinasjon av selvbærende og tømmerramme. Det settes opp en ramme som hvor halmballene passer akkurat mellom stenderene. Tømmerrammen holder taket oppe, mens halmballene gir sideveis støtte. Dvs at de erstatter skråstrevere som trengs i alternativet med bare tømmerramme.

3. Fukt
– Halmvegger tåler heller ikke fukt, men hvilke vegger gjør det? Fordelen til halmveggen er at den ikke inneholder fuktsperrer, så om det kommer til fukt så har den i alle fall mulighet til å finne veien ut av veggen.
– Trenger ett bra tak(les: svalgang), god drenering og fall vekk fra veggen.
– Værvegger bør gis ekstra tanke: Ekstra takutspring, beplantning, kles med panel, kubbvegg

4. Mus/utøy
– Halmveggen er kompakt og inneholder ingen hulrom eller mat. Det er værre for mus og komme seg rundt i en kompakt halmvegg enn i en vegg med steinull/glava.
– Halmen skal forsegles med leirpuss over alt, så mus og utøy skal i utgangspunktet ikke kunne finne veien inn i veggen.

5. Brann
– En halmballe brenner like bra som telefonkatalogen. Dvs at for at halmballen skal brenne så må den rives i stykker slik at det kommer luft til.
– Pusset halmvegg er brannsikker. Dvs at den holder mye bedre i en brann enn hva en vanlig reisverksvegg vil gjøre.

6. Puss
– Blanding av leire, sand, halm og hestemøkk/kumøkk. Poenget med halm og møkk er at fibrene forhindrer oppsprekking. Pluss gjør veggen mer vannavvisende. Bare se på en gammel kuruke, så skjønner du tegningen.
– Utvendig bør en bruke silikatmaling som reagerer med leiren og gir pussen bedre motstand mot fukt/regn.
– Innvendig står en friere til å blande egne «malinger»

7. Jordgulv
– Navnet er litt misvisende, for gulvet ligner ett sementgulv. En bruker ikke jord, men leire, sand og halm.
– Etterpå metter en gulvet med herdene olje, hvor linolje er mest vanlig.
– Jordgulvet skal kunne poleres og tåle vann like bra som parkett/tregulv.

8. Hvorfor?
– Sunne matrialer.
– Godt inneklima, ballene gir en fin og stabil temperatur sommer og vinter.
– Godt isolert som gjør at det er rimelig og holde varmt.
– Godt egnet som selvbygger/dugnadshus, noe som gir muligheten for:
– Rimeligere hus.
– Gir utløp for kreativitet. En kan dekorere vegger med struktur, nisjer eller skulpturer i leirepuss.
– Fornuftig økologisk sett. Bruker kortreist materiale som koster lite og produsere. I kontrast til f.eks betong
– Vakkert!
– IKKE NOE LISTHERK:)

Skulle det være noe mer du lurer på, så er det bare og spørre. Så skal jeg svare etter beste evne:-)

Ove B-)

2 comments on “Om halmhus
  1. sissel Aandal sier:

    Hei,
    Har du noen priseksempler på Halmhus bygget i Norge

    • Ove sier:

      Nei, men kanskje norsk jord og halmhusforening har oversikt.

      Når det er sagt så er det vanskelig og lære noe av priseksempler uten og se litt bakom tallene, for halmhus trenger ikke og bli billig.

      Det er ikke halm som kan gjøre husene billige og bygge, men en byggemåte som egner seg bra for dugnad. Men alt av elektrisk, vvs, vinduer, dører, tak og kjeller er jo samme som for ett vanlig hus. Så min erfaring er at instilling og motivasjon til og bruke egeninnsats har mer og si for sluttsummen enn byggematerialet.

      mvh
      Ove B-)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*